Gründerliv – Etableringen

business250Etter å ha brukt det meste av døgnet den siste tiden på å etablere mitt eget selskap, er jeg endelig i gang. I en serie blogginnlegg vil jeg fortelle om mine erfaringer som gründer, i håp om at det kan være til nytte for andre som bærer på, og kanskje lever ut, en drøm om å starte sin egen bedrift.

Dette er andre del i serien. Første del finner du her: Gründerliv – Ta steget

Den største hindringen for aspirerende gründere er nok å bestemme seg for å ta steget. Når avgjørelsen er tatt er første steg å etablere et selskap. Norge er ikke verdens mest gründervennlige land, men mye har blitt enklere de siste årene. Her er noen praktiske råd:

Registrere selskap

Med de nye kravene til egenkapital og revisorfritak ser jeg ingen grunn til å velge noen annen selskapsform enn AS. Har du ikke 30.000 i egenkapital så vil du uansett få problemer fra dag én.
Å fylle ut registreringspapirene kan virke vanskelig, men det er ikke så veldig komplisert. Det er derfor ikke nødvendig å betale rådgivere for hjelp. Du finner all hjelp du trenger gratis på nettet. Selv fant jeg et fiks ferdig stiftelsesdokument som jeg kunne tilpasse, og selve registreringsskjemaet er ganske greit å fylle ut. Skjemaet heter Samordnet Registermelding, og fylles ut elektronisk på Altinn. Der får du også informasjon om hvilke dokumenter du må scanne og legge ved.

Regnskapsfører

Det er verd å legge litt jobb i å finne en god regnskapsfører. Prisene varierer ganske mye, så det er lurt å sjekke litt rundt. I tillegg til prisen er det viktig at regnskapsføreren er en god rådgiver for deg. Det er mange regler å forholde seg til når man driver et AS. En god regnskapsfører hjelper deg å følge reglene, samtidig som han gir deg de gode rådene om hvordan du kan utnytte regelverket best mulig. Jeg spurte andre gründere om tips når jeg valgte regnskapsfører.

Revisor

Hvis omsetningen din ikke overstiger 5 millioner i året, kan du slippe revisor. (Det er noen flere regler, som for eksempel at et morselskap i et konsern må ha revisor uansett.) En revisor er relativt dyr (det koster fort 10-20.000 å revidere et lite regnskap), så det er en del penger å spare.

Styret

De fleste gründere etablerer selskapet med familiemedlemmer i styret. Det kan være greit i begynnelsen. Men husk at styret er en viktig ressurs for gründeren. Du bør derfor så tidlig som mulig få inn «riktige» mennesker i styret. Det vil si mennesker som kan utfylle deg som gründer. Styremedlemmer kan tilføre nettverk, bransjekunnskap eller annen kompetanse som du kan ha nytte av.

Budsjett

budget250En viktig del av forretningsplanen er budsjettet. De fleste gründere er alt for optimistiske når det gjelder både inntekter og kostnader. Jeg også! Skal man overleve, må man med andre ord også her være tilpasningsdyktig.
En feil mange gjør er å lete etter mange inntektskilder istedenfor å finne én eller to som virkelig holder mål. Det verste tilfellet jeg har sett var en gründer som presenterte 138 mulige inntektskilder i prosjektet sitt. Bruk heller forretningsmodellen til å finne én eller to inntektsmodeller som du har tro på.

En god test på inntektssiden av budsjettet er å bryte det ned i detaljer, og se om det er realistisk å oppnå hver enkelt lille bit. For min del innebar det å bryte ned salgsmålet til salg pr. dag. Var det realistisk å selge så mye hver dag, og i tilfelle hvordan skulle vi gjøre det og hvor mange selgere trengte vi.

Et gammelt jungelord sier at man som gründer bør ta budsjettet for worst-case scenariet og dele det på to for å få et realistisk budsjett. For min del ville det også ha vært for optimistisk. Uforutsette hendelser (90% av livet som gründer er uforutsette hendelser) førte til at inntektene det første halvåret ble en brøkdel av budsjettet. Da fikk jeg testet kostnadssiden av budsjettet.

Kostnadssiden er like viktig som inntektssiden. Noen viktige momenter å tenke på:

  • Er hver enkelt kostnad virkelig nødvendig? Kan vi klare oss uten?
  • Er kostnadene realistiske. Har vi for eksempel husket å legge arbeidsgiveravgift på lønnskostnadene?
  • Hva kan vi kutte når inntektene ikke blir som forventet? (Når, ikke hvis)
  • Kan vi justere forretningsmodellen, og dermed redusere kostnadene?

Det siste ble avgjørende når inntektene sviktet i mitt firma. Ved å utsette ansettelser, droppe innleie av konsulenter og redusere egen lønn klarte vi å komme oss gjennom den første inntektssvikten med hodet over vann.

Finansiering

Jeg startet mitt gründerprosjekt med en idé om at jeg skulle være selvfinansiert. Slik gikk det ikke. I takt med at forretningsidéen endret seg og budsjettet sprakk, så meldte også behovet for finansiering seg. Jeg var heldig, og hadde en i nettverket mitt som hadde både kompetanse, tro på idéen og kapital. Noe av det han lærte meg var at det finnes en rekke finansieringskilder i det offentlige. Både Innovasjon Norge og SkatteFunn har finansieringsordninger for håpefulle gründere med solide forretningsplaner.

For en gründer er ekstern finansiering en balansegang mellom å vente så lenge som mulig, men ikke vente for lenge. Jo tidligere du henter ekstern finansiering, desto dyrere blir pengene (i form av eierandel investoren krever). Men venter du for lenge kan firmaet gå konkurs før du rekker å få inn penger.

Mitt råd er å utnytte de offentlige finansieringskildene (Innovasjon Norge, SkatteFunn osv.) før du går til en ekstern investor. Og når du går til en ekstern investor så lønner det seg å undersøke blant private investorer hvis du har mulighet. Det er ofte en billigere form for finansiering enn de etablerte fondene.

Et annet element som er viktig å ta med i vurderingen er hva investorene kan tilføre utover penger. Har de et nettverk, bransjeerfaring eller annen kunnskap du kan ha nytte av?

Med planlegging og formaliteter ute av verden er det tid for å teste om kartet stemmer med terrenget. Mer om det i neste del.

Nyttige lenker:

Altinn

Innovasjon Norge

SkatteFunn

Etablerer.no

 

You may also like...

Legg inn en kommentar