Mediene – sin egen største trussel

avisstativ_ipadInnlegget er tidligere publisert i journalisten.no

Et av livets store mysterier i våre dagen er hvordan avisene skal tjene nok penger til å produsere nyheter i fremtiden. Annonseinntektene fra papiravisene forsvinner fortere enn snøen i april, og inntektene fra nettavisene er ikke i nærheten av å kompensere for tapene.

Etter årevis med klaging over at nyheter «aldri skulle ha vært gitt bort gratis på nett» (som om det var et valg avisene selv noen gang hadde muligheten til å ta), steg håpet da man oppdaget betalingsmuren. Millioner ble investert i ulike varianter av betalingsmurer, og økonomisjefene satt klare med kalkulatorene. Dessverre har tallene på kalkulatorene vist seg å bli like røde etter betalingsmurene som før.

Igjen kan vi høre det gamle refrenget rundt bordene på Stopp Pressen: «Vi skulle aldri begynt å gi bort nyhetene gratis på nett!» «Nettet tar livet av kvalitetsjournalistikken!»

Det er som å høre bergensere klage på at det regner.

Pressen er sin egen største trussel. De graver sin egen digitale grav. Måten de møter den nye hverdagen på er en mye større trussel mot journalistenes fremtidige lønningsposer enn noen teknologi.

Ta for eksempel en sak som alle de største avisene har hatt på sine forsider, både på nett og papir, de siste to dagene: Kronprinsbarna skal begynne på henholdsvis Oslo International School og Oslo Montessoriskole. Frem med krigstypene: «- Skritt mot avvikling av monarkiet» (VG) og «- Kan være kongehusets første steg ut av allmennheten» (Dagbladet). Bak påstanden «…skaper sterke reaksjoner» viste det seg å være en uttalt republikaner fra SV og alltid kommentarvillige Martin Kolberg.

Konfrontert med at slike saker ikke er interessante, så svarer redaktørene at «Jo, slike saker er veldig populære. De får mange klikk.»

Her er vi ved kjernen av problemet: At mange klikker på en sak betyr ikke at de er villige til å betale for å lese den samme saken. De klikker fordi det er en tabloid overskrift, og det er gratis å klikke. Det de får når de klikker på den tabloide overskrift er ikke kvalitetsjournalistikk, det er suppe kokt på en spiker. Spikersuppe gjemt bak en betalingsmur blir ikke indrefilét, det er fortsatt spikersuppe.

Hvis avisene vil øke betalingsviljen på nett, så må de begynne å produsere noe som har høyere verdi for leseren enn den tabloide spikersuppen. (Nei, alle saker med «sex» i tittelen er ikke automatisk av høy verdi…) De må lage noe nytt. Noe som er mer innovativt enn en bildekarusell eller en videosnutt. Noe som graver dypere i sakene enn Twitterkontoen til Politiets Operasjonssentral.

Videre så må pressen lære seg å bruke de sosiale mediene bedre. Det legges masse ressurser i god storytelling på papir og nett; bra bilder, en spennende tittel og en god ingress. I sosiale medier nøyer man seg med en dum link – eller 10 dumme linker rett etter hverandre i de mest håpløse tilfellene.

En bekjent av meg fra Sørlandet deler stadig vekk artikler fra Fædrelandsvennen i sosiale medier. Etter å ha møtt betalingsmuren på fvn.no tre ganger, så har jeg sluttet å klikke på linkene hennes. Beklager, Fædrelandsvennen, det er mulig dere skriver veldig bra artikler, men den betalingsmuren gir meg ikke lyst til å finne ut av det.

Det er ikke internett eller gjerrige lesere som truer avisenes fremtid. Det er avisenes manglende evne til å fornye seg som truer avisenes fremtid. Mens journalistene og redaktørene klager på at internett tar livet av inntektene, så sitter det hundrevis av kreative mennesker rundt i verden og skaper morgendagens nyhetsmedier. De mediene som vil få inntektene i morgen.

God journalistikk vil alltid selge. Spørsmålet er hvem som kommer til å selge den gode journalistikken i fremtiden.

0 Kommentarer

Salg er bra!

a-good-sales-experienceSosiale medier, smarttelefonen og det faktum at vi tilbringer store deler av døgnet koblet til internet påvirker livene våre. Det påvirker også kjøpsprosessene våre. Både som privatpersoner og i jobbsammenheng har tilgangen på informasjon, grenseløs kommunikasjon og sosiale medier endret måten vi tar beslutninger på.

Denne utviklingen endrer også måten bedrifter selger sine varer og tjenester på. I en verden hvor informasjonen og kommunikasjonen flyter fritt og i sanntid, må selgere tenke og handle annerledes. Vi må endre hvordan vi selger.

Noen forveksler dette med at prinsippene for salg har endret seg. Andre går så langt som å hevde at salg er en negativ aktivitet som står i kontrast til kundens ønsker og behov. I en diskusjon på Twitter fikk jeg nylig servert påstanden at «salg bør ikke være hovedmålet til en selger».

Dette er helt feil. Målene og prinsippene for salg er det samme, og en selgers hovedmål er fortsatt å selge. Bedrifters viktigste oppgave er å øke verdiskapingen. (Verdiskaping for kommersielle bedrifter er ofte salg. For et sykehus kan verdiskapingen være å forebygge og helbrede sykdom. For politiet er det å forebygge og oppklare kriminalitet. Men alt er verdiskaping.)

Argumentet som brukes er at «brukerens ønsker og behov må stå i sentrum». Vel, brukerens ønsker og behov har alltid stått i sentrum hos dyktige selgere. Det var like viktig på 80-tallet som det er i dag. Fornøyde kunde kjøper mer. Derfor har de beste selgerne alltid satt kunden i sentrum.

Det fremstilles som at å fokusere på hva som har verdi for kunden, og i noen tilfeller anbefale kunden å heller kjøpe av en konkurrent, er noe nytt som har kommet med sosiale medier. Jeg gjorde det allerede tidlig på 90-tallet, og jeg vet at min eks-svigerfar gjorde det på 70-tallet. Som sagt: Dyktige selgere har alltid satt kundens behov i fokus.

Det som derimot har endret seg, er hvordan vi markedsfører oss. Der massemarkedsføring tidligere var forbeholdt de med ressurser og store markedsbudsjetter, har sosiale medier flyttet selgeren nærmere kunden. En liten klesbutikk på Grünerløkka kan være like synlig som Hennes Mauritz i sosiale medier. Det åpner nye muligheter.

Bedrifter kan ikke lenger skape bilder av virkeligheten som ikke stemmer. Forsøk på å manipulere kunden avsløres med et enkelt søk på nettet. Kunden har fått mer makt. Det er bra for dyktige selgere og markedsførere, og tilsvarende dårlig for de som ikke har kundens behov i fokus.

Salg er bra! Gode selgere skaper verdi for kunden når de selger. Det gjelder også i sosiale medier.

2 Kommentarer

Ord man bør unngå i forklarende tekster

fyllord01av Chris Coyier

Jeg fant denne på Chris Coyiers nettsted CSS-Tricks. Du kan lese den originale artikkelen og masse nyttige artikler om webutvikling på CSS-Tricks.com

I forklarende tekster er det lett å putte inn ord og uttrykk som ikke tilfører teksten noe annet enn forvirring og irritasjon. For å gjøre teksten så enkel og konsis som mulig bør man forsøke å unngå slike ord. Her er noen eksempler:

Åpenbart

Skrur man til venstre vil det åpenbart ikke virke.

Dette er kanskje den vanligste feilen. Ingenting er så åpenbart som du tror. Å bruke et slikt uttrykk får leseren til å føle seg dum og sårbar. Selv om det er åpenbart for deg, så fungerer setninger vanligvis bedre uten det ordet.

I utgangspunktet

Hold i utgangspunktet til høyre hvis veien har flere kjørebaner.

Setningen blir klarere med færre ord. Nok et uttrykk som ikke tilfører setningen noen verdi.

Rett og slett

Så heller du rett og slett melken oppi bollen.

Det høres kanskje friskt ut når man sier det, men i en forklarende tekst bør du unngå slike fyllord.

Selvfølgelig

Man bør selvfølgelig unngå å bruke store bilder på en webside.

Forklar heller hvorfor det er slik istedenfor å anta at det er en selvfølgelige for leseren.

Helt klart

Dette er helt klart den beste løsningen.

Hvis det er så klart er det ingen grunn til å fortelle hvor klart det er.

Bare

Så legger du bare tallene inn i budsjettet.

Ordet bare er i denne sammenhengen et fyllord som har til hensikt å gjøre teksten mindre formell. Det finnes bedre måter å myke opp teksten på enn å legge til fyllord.

Alle vet

Alle vet at man ikke skal helle vann på fett som brenner.

Hvis ikke leseren vet det, så gir en slik setning et negativt inntrykk av teksten din. «Er det noe jeg burde vite for å ha nytte av denne teksten?»

Men

Men, vær åpen for innspill fra andre.

Det er mange tilfeller hvor ordet men er riktig. I begynnelsen av en setning er det et unødvendig fyllord.

Så, ta gjerne kontakt hvis du er interessert i mer informasjon.

I denne sammenhengen er ordet ofte et overgangsord fra en tidligere setning. Dropp fyllordet og start heller et nytt avsnitt.

Enkelt

Da kan du enkelt sette inn den siste biten.

Et forsøk på å være trygg og uformell, men virker motsatt hvis det som skal være enkelt ikke er det for leseren.

 

Jeg er også en synder

Det finnes sikkert mange tilfeller hvor disse uttrykkene er riktige å bruke. Språk er ikke så enkelt som at noen ord er bra og noen er dårlige. I pedagogiske tekster er det viktig å være klar og direkte. Dropp fyllordene og spar den uformelle tonen til tekster hvor du ikke forsøker å forklare kompliserte temaer.

Jeg har nok, som Chris også skriver, brukt disse og tilsvarende uttrykk på denne bloggen også. Ta gjerne kontakt hvis du finner grelle eksemplern.

0 Kommentarer

Gründerliv – Kunsten å si nei

say-no-nicelyEn av de største utfordringene som gründer er å si nei. Å lære seg kunsten å si nei, kan være en av de beste investeringene du gjør.

De fleste gründere har for lite av to ting: tid og penger. Det ligger derfor i ryggmargen til gründere å forsøke å gripe de mulighetene som kommer til å tjene noen ekstra kroner. Ofte er disse mulighetene ikke helt innenfor din egen forretningsidé, men penger er penger.

Eller en kunde trenger hjelp, men har begrenset budsjett. Du vet jobben vil kreve mye mer tid enn det budsjettet tillater, men sier ja like vel. Litt salg er bedre enn ingen salg.

Andre ganger er det jakten på den fornøyde kunden som leder deg til å si ja til oppdrag som ikke alltid er innenfor det du har definert som din kjernevirksomhet. Kunden trenger hjelp, du har kompetansen. En vinn-vinn situasjon?

Ofte viser det seg at å si ja koster mye mer enn det smaker. Du ender opp med å bruke verdifull tid på oppdrag som du ikke tjener penger på. Tid som kunne ha vært brukt mer effektivt på å realisere forretningsidéen din.

Noe av det viktigste jeg lærte meg som gründer var å si nei. Jeg kan fortsatt huske den gode følelsen første gang jeg sa nei til et oppdrag som jeg innerst inne visste at jeg ikke burde ta. Og det beste: når jeg forklarte hvorfor jeg sa nei, så var kunden helt enig med meg.

Hva bør du si nei til?

Det finnes ikke noe fasitsvar, men det er noen signaler du kan se etter:

  • Oppdraget er ikke relatert til din egen forretningsidé.
    Ofte er det fristende å ta slike oppdrag for å få sårt tiltrengt inntekt. Vær imidlertid oppmerksom på om det å ta oppdraget stjeler tid du ellers kunne ha brukt til å utvikle forretningsidéen din, så risikerer du å bare å skyve utfordringene foran deg.
  • Oppdraget er dårlig betalt.
    Penger er ikke penger. Tiden din er en begrenset ressurs. Hver time du bruker på en dårlig betalt jobb kunne sannsynligvis ha vært brukt på noe bedre. Og hver time du bruker på feil oppdrag utsetter realiseringen av din egen forretningsidé tilsvarende.
  • Å gjøre kunden fornøyd er viktigere enn betalingen.
    Alle gründere ønsker å gjøre kunden fornøyd. Men du kan ikke betale regninger med fornøyde kunder. Derfor er det først og fremst de betalende kundene du må fokusere på å gjøre fornøyd. De du hjelper uten å ta ordentlig betalt fra er bare fornøyde, de er ikke kunder.

Det er selvfølgelig tilfeller hvor det er riktig å si ja. Men pass i hvert fall på å vurdere nøye om det ville være mer riktig å si nei.

Selv bruker jeg forretningsmodellen hvis jeg er i tvil om jeg skal si ja eller nei til et oppdrag. Passer oppdraget inn i forretningsmodellen vår eller ikke? Er våre unike kundeverdier fortsatt unike i dette oppdraget?

Hvordan si nei?

Hovedregelen er å være ærlig om hvorfor du må si nei. Som regel vil kunden ha forståelse for at du sier nei.

Min erfaring er også at betalingsvilligheten hos kunden ofte er større enn jeg tror. Svarer du ærlig at du dessverre ikke kan utføre oppdraget for den lave prisen, så kan du oppleve at kunden er villig til å betale mer hvis oppdraget er viktig nok.

Kunden respekterer også at noe ikke er kjernevirksomheten din.

I min bedrift får vi ofte spørsmål om å hjelpe kunder med å lage websider. Dette er oppdrag vi takker høflig nei til. Vi jobber med sosiale medier. Vår kjernekompetanse er ikke å lage websider, vi tjener ikke penger på det og andre kan gjøre en bedre jobb enn oss. Jeg har ennå til gode å møte en kunde som ikke respekterer det.

Konklusjon

Vær tro mot forretningsmodellen din. I forretningsmodellen har du definert hva du kan gjøre best og mest lønnsomt for kundene. Kan du gjøre et annet oppdrag bedre og mer lønnsomt enn den opprinnelige forretningsidéen din? Da bør du heller vurdere om forretningsmodellen trenger en oppdatering. Hvis ikke bør du si nei.

0 Kommentarer

Gründerliv – snu utfordringer til muligheter

ladder-leans-on-wall-with-sky_300Jeg holder en del foredrag om sosiale medier for bedrifter. Et av temaene jeg alltid er innom er hvordan negative tilbakemeldinger i sosiale medier egentlig er en stor ressurs. Hvis man håndterer negative tilbakemeldinger på en god måte, så kan man både gjøre en negativ kunde positiv og man viser andre kunder at man tar kritikk på alvor. Dobbel gevinst!

Etter hvert så har jeg lært meg å ha den samme holdningen til utfordringene jeg opplever som gründer. Gründerlivet er fullt av opp- og nedturer, og når man er langt nede kan veien opp virke uendelig lang (jeg har skrevet om den negative spiralen i et tidligere blogginnlegg). Men når jeg ser tilbake, så har mange av nedturene i ettertid vist seg å være mye mindre enn de føltes i øyeblikket.

For å gjøre nedturene så få og små som mulig, forsøker jeg derfor å etterleve tre prinsipper:

Les mer »

2 Kommentarer

Gründerliv – Utfordringer

challenges02Etter å ha brukt det meste av døgnet den siste tiden på å etablere mitt eget selskap, er jeg endelig i gang. I en serie blogginnlegg vil jeg fortelle om mine erfaringer som gründer, i håp om at det kan være til nytte for andre som bærer på, og kanskje lever ut, en drøm om å starte sin egen bedrift.

Dette er tredje del i serien. De to tidligere postene finner du her:
Gründerliv – Ta steget
Gründerliv – Etableringen

Livet som gründer er fullt av oppturer og nedturer. Oppturene er enkle å forholde seg til, men det er viktig å være forberedt på noen av utfordringene man møter på veien også. Her er et knippe av utfordringene jeg har møtt på veien:

Les mer »

3 Kommentarer

Gründerliv – Etableringen

business250Etter å ha brukt det meste av døgnet den siste tiden på å etablere mitt eget selskap, er jeg endelig i gang. I en serie blogginnlegg vil jeg fortelle om mine erfaringer som gründer, i håp om at det kan være til nytte for andre som bærer på, og kanskje lever ut, en drøm om å starte sin egen bedrift.

Dette er andre del i serien. Første del finner du her: Gründerliv – Ta steget

Den største hindringen for aspirerende gründere er nok å bestemme seg for å ta steget. Når avgjørelsen er tatt er første steg å etablere et selskap. Norge er ikke verdens mest gründervennlige land, men mye har blitt enklere de siste årene. Her er noen praktiske råd:

Les mer »

0 Kommentarer

Gründerliv – Ta steget

Etter å ha brukt det meste av døgnet den siste tiden på å etablere mitt eget selskap, er jeg endelig i gang. I en serie blogginnlegg vil jeg fortelle om mine erfaringer som gründer, i håp om at det kan være til nytte for andre som bærer på, og kanskje lever ut, en drøm om å starte sin egen bedrift.

Jeg oppdaget nylig at det nærmer seg et år siden sist jeg skrev et innlegg på denne bloggen. Wow…har det virkelig gått så lang tid? Hva har jeg brukt tiden på?

Så slo det meg: Jeg har startet et firma! Jeg har brukt 24 timer i døgnet det siste året på å få gründerprosjektet mitt til å bli et firma. Et «ordentlig» firma. På veien fra gründerprosjekt til firma har jeg fått bruk for alle de kunnskapene som var grunnlaget for Forretningsprosess.no i utgangspunktet, i tillegg til at jeg har lært uendelig mye mer.

En av de viktigste ressursene jeg har hatt nytte av på veien er kunnskap, erfaringer og inspirasjon som andre har delt med meg. Her er mitt bidrag:

Les mer »

7 Kommentarer

Gamle bransjer blir nye

Jeg fikk nylig presentert en ny forretningsplan som to venner av meg har utviklet. De har i mange år jobbet i en konservativ bransje, hvor teknologi stort sett har vært brukt til å forbedre kvaliteten og effektiviteten gradvis. Nå er de i ferd med å lansere et nytt konsept som vil snu hele bransjen på hodet hvis det lykkes. Jeg kan dessverre ikke være konkret når det gjelder hverken bransjen eller konseptet, siden det ikke er lansert enda.

Men det er veldig interessant å se hvilke muligheter som åpner seg når man klarer å legge til side «gamle selvfølgeligheter», og definere en bransje på nytt basert på dagens teknologiske muligheter. Det er for eksempel ikke så lenge siden en bankfilial var et sted man besøkte ukentlig, og det var delt i to med jerngitter og skuddsikkert glass mellom kunder og ansatte. I dag kan det gå måneder mellom hver gang jeg går inn i en bankfilial, og de få som fortsatt eksisterer er så åpne at det av og til er vanskelig å se hvem som er ansatte og hvem som er kunder.

Les mer »

0 Kommentarer

Minigulrøtter

Barna mine elsker minigulrøtter !

Så fort jeg har kjøpt en pose, så kaster de seg over den, og knasker i seg gulrøttene. Etter å ha vært fascinert av det en stund, så begynte jeg å tenke at det egentlig var ganske tullete å kjøpe minigulrøtter til 10 ganger prisen av vanlige gulrøtter, så da begynte jeg å kjøpe vanlige gulrøtter til barna. Gulrøtter er gulrøtter.

Etter hvert var kjøleskapet fullt av gulrøtter. Tre store poser, bare én av dem åpnet. Når jeg spurte barna hvorfor de ikke spiste gulrøtter lenger, så fikk jeg ikke noe ordentlig svar.

Etter en stund så kjøpte jeg minigulrøtter igjen, og barna kastet seg over dem. Nå kjøper jeg minigulrøtter jevnlig. Både som snacks på hverdager og som lørdagsgodt, og det fungerer. Ikke noe mas om seigmenn og popcorn. Og som snacks er minigulrøtter både billig og sunt.

Hva er moralen i historien ?

Hvordan kunden oppfatter et produkt er ofte mye viktigere enn prisen, eller andre egenskaper. Minigulrøtter er dyre som gulrøtter, men billige som snacks.

Vi ser det samme fenomenet på mange andre områder. Apple iPhone er både dyr og teknisk sett ganske gjennomsnittlig i forhold til andre mobiltelefoner. Men de som kjøper iPhone, kjøper ikke en mobiltelefon. De kjøper en iPhone.

0 Kommentarer