Krisemedisin
For norsk næringsliv som helhet har finanskrisen vært mye mindre alvorlig enn for de fleste land vi kan sammenlikne oss med. For en gjeldfri nasjon med eget overflødighetshorn i Nordsjøen ble den største konsekvensen at Oljefondet tapte noen hundre milliarder, men det ble tjent inn igjen før Jens rakk å si ”krisepakke”.
Men for mange norske bedrifter har finanskrisen vært en ”ordentlig krise”. Når turistene sluttet å reise, kundene sluttet å kjøpe, og banker og investorer skrudde igjen pengekranene var det mange virksomheter som fikk store problemer. Noen har gått over ende, noen har gjenvunnet styrefarten, mens mange sliter fortsatt for å holde seg flytende.
Men, det er i tøffe tider at store suksesser skapes !
En krise som den vi har sett de siste to årene er ubarmhjertig. Selskaper går konkurs og arbeidsplasser forsvinner. Men slike kriser åpner også muligheter for de som blir igjen. De som klarer å omstille seg og utnytte de endringene som krisen fører med seg kommer ofte styrket ut når stormen er over.
Mange ledere får panikk når inntektene reduseres og de ikke ser noe lys i tunellen. De kutter kostnader. Og de kutter etter ostehøvelprinsippet. Like mye over hele virksomheten. Først noen få prosent, men etterhvert blir kuttene større og større. Ulempen med ostehøvelprinsippet er at man kutter ikke bare kostnader. Man kutter der hvor verdiskapingen skjer også.
Hos de som kommer styrket ut gjennom kriser ser man ofte at de har valgt en annen strategi. De kutter på enkelte områder, men beholder eller investerer i de områdene som er avgjørende for verdiskapingen. Kunsten er å vite hvor man skal kutte og hvor man skal investere.
Forretningsmodellen er et verktøy som kan gi svar på nettopp dette. Alle virksomheter har en forretningsmodell (ja, også offentlige og ikke-kommersielle virksomheter). Men alt for få bruker forretningsmodellen som det strategiske styringsverktøyet den kan være.
Ved å jobbe med forretningsmodellen får man fokus på hvilke kunder man skal rette seg mot, hva som gjør virksomheten unik og hvordan man skal kommunisere. Man få også fokus på hvilke ressurser og prosesser som er avgjørende, og ikke minst hvordan inntekter og kostnader påvirkes. Den forteller oss ikke bare hva vi bør gjøre, men også hva vi IKKE bør gjøre.
Det kanskje beste med forretningsmodellen som strategisk styringsverktøy er at det ikke er en metodikk som man må leie dyre konsulenter for å bruke. Alle virksomheter har allerede en forretningsmodell, og de beste resultatene får man hvis den inngår i ledelsens egen verktøykasse.
jeg skulle gjerne gjort forretninger og ja.jeg eier og sitter på.