Sosial forretningsmodell

Har du hørt om Playfish ?
Hvis svaret er nei er du ikke alene.

I tillegg til å være verdensledende i sin bransje, med over 200 millioner «kunder» over hele verden, er Playfish et lite stykke norsk internetthistorie. Da de i 2009 ble kjøpt opp av spillgiganten Electronic Arts for 2,4 millliarder kroner, var det bare to år siden Tromsø-selskapet ble stiftet.

Hva de gjør ? Du har kanskje hørt om spillene Pet Society, Hotel City og Restaurant City. De er blant spillene du kan spille gratis på Facebook og i andre sosiale nettverk. Over 200 millioner mennesker gjør det, og genererer millioner av kroner i inntekter til Playfish hver dag.

Hvordan de gjør det ? De har laget en sosial forretningsmodell, og den sørger for at Playfish’ kunder gjennomfører over 90 millioner kjøp hver dag. Det blir penger av det !

Playfish’ forretningsmodell er like enkel som den er genial:

De lager spill som er gratis å spille. Inntektene får de gjennom at noen få av spillerne betaler for å få fordeler i spillet. Det kan være virtuelle «ting» de bruker i spillet eller tjenester som gjør at de får fordeler i spillet. 1% av de som spiller Playfish’ spill betaler i dag, men når utgangspunktet er 200 milloner spillere blir antallet betalende spillere likevel stort.

Nøkkelen til suksessen er hvordan Playfish bruker forretningsmodellen bevisst for å øke antall spillere, få de til å spille mer og legge til rette for at de kan bli betalende kunder.

Forretningsmodell

La oss se på Playfish’ forretningsmodell:

Kundesegment:

Playfish kunder er vanlige mennesker som bruker sosiale nettevrk. Dette er gjerne mennesker som ikke er opptatt av dataspill, men som er opptatt av det sosiale elementet i Facebook. Dette kundesegmentet består av mellom en halv og én milliard mennesker.

Kundeverdi:

Her er noe av kjernen til at Playfish får millioner av ikke-spillende mennesker til å bruke tid og penger på deres spill. Noen av de unike kundeverdiene ved Playfish-spill er

• Det er gratis. Når det ikke koster noe å kjøpe spillet er terskelen for å prøve veldig lav.
• Det er sosialt. Spillene er tilpasset det sosiale elementet i Facebook. Venner deler spillopplevelsen sammen med bilder, meldinger og andre ting på Facebook. Det fører samtidig til at de ubevisst driver hverandre fremover i spillet, og trekker nye venner inn i spillet.
• Det er tilpasset bruksmønsteret i Facebook. De færreste av oss sitter i timevis foran Facebook. Vi er innom i ti minutter nå og femten minutter da. Spillet er tilpasset dette bruksmønsteret. Spilleren trenger ikke å sitte å spille i lang tid av gangen. Hun kan gi kjæledyret i Pet Society litt mat eller fikse litt i restauranten i Restaurant City når hun likevel sjekker Facebook, og så gjøre noe annet en stund.
• Det er en kontinuerlig opplevelse. Spillene slutter aldri. Det er ikke et mål man skal nå, og så er man ferdig. Det er en kontinuerlig utvikling, og den underbygges av at Playfish daglig lanserer hundrevis av nye elementer i hvert spill.

Kunderelasjon:

Playfish ønsker ikke å levere spill til spillentusiaster. De ønsker å være en del av den sosiale opplevelsen på Facebook. Samtidig ønsker de å levere spillopplevelser som vokser. De fleste Playfish-spillerne begynner forsiktig, og så blir de gradvis mer engasjert. Dette er den motsatte relasjonen av tradisjonelle spill, hvor man er veldig engasjert i begynnelsen for så å miste engasjementet over tid.

Kanal:

Playfish primære kanal er Facebook og andre sosiale nettverk. Her leverer de spillene, de kommuniserer med brukerne og de tar betalt. I det siste har de imidlertid også begynt å selge gavekort gjennom «vanlige» butikker, som WallMart osv.

Inntektsstrøm:

Playfish tjener penger på å selge virtuelle ting og tjenester som gir spillerne fordeler. Bare 1% av spillerne betaler for dette, men det utgjør tilsammen over 90 millioner transaksjoner per dag. Selv om hver transaksjon er liten, så gir det store inntekter. De får også noe inntekter fra produktplassering, men sier selv at dette alltid vil være en sekundær inntektsstrøm.

Aktiviteter:

Playfish’ viktigste prosesser er å utvikle spillene, elementene i spillene og lokalt tilpassede betalingsløsninger osv.

Ressurser:

Playfish’ viktigste ressurs er kjennskapen til spillene og spillerne. Med millioner av spillere som bruker spillene til enhver tid får de tilbakemelding i sanntid på alle endringer, nye elementer osv. De kan lansere et nytt element i en blå og en rød versjon, og så bet de i løpet av noen minutter hvilken versjon som fungerer best. Det gjør at de løpende kan optimalisere spillopplevelsen, og dermed øke sine egne inntekter.

Partnere:

Ved siden av plattform-partnerne, som Facebook osv. har Playfish’ et økende samarbeid med merkevareleverandører. Gucci betaler for å ha sin logo i spillene, og spillerne betaler gjerne for å kjøpe Gucci-utstyr til sine kjeledyr.

Kostnadsstruktur:

De primære kostnadene er forbundet med ansatte som utvikler spillene og har kontakt med spillerne.

Fremtidig vekst

Playfish har som mål å øke andelen betalende spillere fra dagens 1% til 5%. Dette i seg selv gir et enormt potensiale for vekst.

I tillegg er det selvfølgelig et potensiale for å vokse på nye plattformer. Med Electronic Arts som eiere har Playfish alle muligheter til å vokse videre for eksempel på mobiltelefoner og «pads».

Spørsmålet er om de klarer å utvikle forretningsmodellen til å være like god her.